Slik blir cigaren til....
Cigarplanten er ettårig, hvilket betyr at det er nydyrking
hvert år. Sigarens kretsløp ser slik ut:......
Juli - August
Pløying av jorden, kun med okser på Cuba. Motorisert
hjelp kan ødelegge jordsmonnet.
September - Oktober
Plantene settes ut. I løpet av de 45 til 50 dagene tobakksplantene
må ha for å modnes, må den inspiseres jevnlig
for kontroll av pest og ugress.
Januar - Mars
Innhøstingen.Hvert blad blir plukket for hånd, og
bare to eller tre blad kan tas av for hver gang.
Etter dette skal bladene tørke. Dette skjer i mørke
for at de skal få best mulig farve. Tørkingen kan
varer omkring en måned, og i løpet av denne tiden
fordamper mellom 80 og 90 % av vekten. Bladene henges på
stenger oppunder taket, omtrent slik vi tørker klippfisk,
bare her skjer det innenfor lukkede vinduer.
Fermentering
Etter at tobakken er tørket skal den fermenteres. Dette
skjer ved at den pakkes hardt i store baller som surres tett sammen.
Effekten av dette er at temperaturen stiger i midten som en følge
av at forråtnelses prosessen starter. Dette kan sammenliknes
med vanlig kompostering.. Men fermenteringen foregår i ytterst
kontrollerte former. Det må nemlig ikke bli for varmt. Totalt
kan fermenteringsprosessen ta inntil 18 måneder, og i løpet
av denne tiden må ballene pakkes om flere ganger slik at
de ytterste bladene kommer innerst og motsatt.
Sortering
Etter fermenteringen må bladene sorteres etter farge og
størrelse. En godt gjennomført sortering kan gi
inntil 75 ulike forskjellige blader sortert etter farge og størrelse.
Dette danner grunnlaget for produksjon av sigarer av forskjellig
typer og størrelser.
Produksjonen
Etter at tobakken er ferdig fermentert og sortert er det klart
for selve sigarproduksjonen. Dette skjer ved at tobakken først
fuktes med vann slik at den blir smidig og lett å ha med
å gjøre. Innlegget dekkes av et omblad og legges
deretter i press i noen timer. Deretter skjæres dekkbladet
til og rulles rundt den ferdige pressede sigarkroppen. Helt tilslutt
limes en bit av dekkbladet på den enden av sigaren som senere
skal kuttes. Etter at sigaren er ferdig produsert skal den gjennom
en kvalitetskontroll før den får et lenger opphold
i humidifiserte omgivelser, før den tilslutt blir påført
mavebelte for hånd. Før sigarene pakkes i kasser
sorteres de ut etter farge. Det er om å gjøre at
sigarer i samme kasse har mest mulig lik farge. De lyseste ligger
til venstre i kassen.
Sigarens oppbygging
På tross av et enormt antall forskjellige sigarmerker med
ulik lengder og tykkelser har de alle sammen en ting felles, oppbyggningen
i tre deler.
Cigaren består av :
INNLEGG
Som er den innerste “kjernen” i cigaren, det første
som lages, og som utgjør hovedtyngden i enhver cigar. Det
er her cigarens oppbygging starter. Innlegget kan gjerne bestå
av flere sorter tobakk, altså en miks, og blandes i mange
omganger. Innlegget utgjør en vesentlig del av cigarens
vekt- mellom 80 og 90 % og bestemmer mye av styrke og smaken.
Ombladet
Skal først og fremst gi sigaren form og består av
ett tynt blad. Det er dette som holder innlegget på plass,
og det er nå man ser at sigaren får form og utseende
som en cigar. På fagspråket kalles også ombladet
for vickel. Ombladet påvirker hvordan sigaren brenner.
Dekkbladet
Legges utenpå ombladet- vickelen og påvirker cigarens
brenning, utseende og smak. Dekkbladet bør være av
beste kvalitet, og her brukes gjerne de såkalte fotbladene,
bladene like over bakken. de er naturlig perforerte (som gir cigaren
ventilasjon), elastiske, er store og utvokste, gjerne med vakre
farger. dekkbladet skal være ett helt blad, uten riper og
skader. Dekkbladet limes tilslutt i tuppen med en liten kapsel.
Med en mislykket tobakkshøst er det derfor lett å
skjønne hvorfor det kan bli dårlig med tilgang på
store cigarstørrelser som double corona og churchill.
Cigarens smak
Når det kommer til cigarens smak er dette som vin, like
mange produsenter og smaksvarianter og de fleste må finne
sin egen favoritt. Det er umulig å få noe komplett
oversikt over smakene, av det er det for mange. Men noe går
igjen: kaffe, vanilje, urter, pepper, kakao, nøtter og
lær. Det skal veldig lang trening til for å karakterisere
en cigar presist. Men smaking av cigarer er veldig likt vinsmaking.
Vi snakker om fylde, eksotisk, kompleks, pikant og krydret. Men
hver og en har sin egen oppfatning.
Spørsmålet er om en cigar er god eller dårlig.
Men det igjen er et vanskelig spørsmål. Smaken er
ekstrem individuell, og i motsetning til andre vurdering og kvalitetskriterier,
som rulling, trekk, brenning og aske - finnes det ikke regler
for hvordan cigaren skal smake for å smake godt.. Det som
er bittert, nesten sviende på tungen for noen, er ikke annet
en kraft og potens for andre.
Faktum er at mange cigarrøykere ikke er interesert i å
vite hvorfor en cigar smaker slik den gjør. Da kan noe
av magien bli avslørt, og det intense kjærlighetsforholdet
opphøre. Mange velger derfor å fokusere på
den romantiske delen av det, som ganske enkelt er å sette
seg godt til rette, bruke tiden og nyde cigaren.
En total opplevelse inkluderer mange sanser.: syn, lukt, smak
og følelser. Synet sier noe om fargen og om hvordan den
er rullet, men gir ikke så stor peiling på hvordan
den smaker. Du ser om den er mørk eller går mot det
lyse. Men her er det viktig å huske på at det er innlegget
og ikke fargen på ombladet, som sier noe om styrken på
sigaren. Jo mørkere tobakk, desto mer styrke og kropp.
En god cigar vil ha et feilfritt dekkblad med en konsistent farge
og størrelse, med en litt oljete følelse.
En god cigar har aroma, som en god vin og cognac. Når du
har tent en sigar lukter du på den. Aromaen kan rive i nesen
og gi signaler om hva som kommer. Man lukter alltid at det er
en cigar. Siden man ikke skal inhalere en cigar sitter den dominerende
smaksopplevelsen i tungen og andre deler av ganen. det første
draget vil avgjøre om den er søt, sur, salt eller
bitter, som er de grunnleggende smakene. Alt annet vil være
en kombinasjon av disse fire eller en kombinasjon av smak og aroma.
Når man skal vurdere en sigar er det viktig å huske
på at en sigar aldri består av to like blad, og at
en bestemt sigar varierer fra årgang til årgang, akkurat
som vin. Cigarmakere kan i liten grad påvirke og kompensere
for naturens luner for å oppnå konsistens fra år
til år. En god cigar består av tobakk fra ulike geografiske
soner og innhøstninger, slik at den ferdige cigaren blir
mest mulig komplett. Det er først og fremst jordsmonn,
klima, pleie, innhøstningen og fermenteringen som gir cigaren
den gode smaken den får.
Kilder : Sigarguiden og H.butlers bartenderbok
Tilbake
til cigar